Dette er symptomene på hudkreft

Hudkreft symptomer

asalcellekarsinom, plateepitelkarsinom og malignt melanom er de vanligste typene av hudkreft.

De vanligste symptomene på basalcelle– og plateepitelkreft er:

• sår i huden som blør lett og ikke gror
• rødlig hudfortykkelse med kløe/ubehag
• misfargede knuter i huden som vokser
• eksemlignende utslett med skorper som faller av og dannes på nytt

Føflekk kreft (malignt melanom) som er den mest alvorlige formen for hudkreft gir disse symptomene:

• endrer form eller farge (spesielt til svart)
• vokser
• klør
• blør eller danner sår
• har asymmetrisk form
• har ujevn farge
• har uklar overgang til normal hud

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Vårt råd er at dersom symptomene varer over tre uker bør du kontakte lege.

Symptomer og diagnose

Når det er bekymring for hudkreft, som for eksempel basalcellekreft eller plateepitelkreft, starter prosessen med en grundig vurdering av det berørte hudområdet. Lege eller hudspesialist vil undersøke huden for å identifisere mistenkelige lesjoner. Dette inkluderer å se på størrelsen, formen, fargen og eventuelle endringer over tid i lesjonene.

Hvis det er en sterk mistanke om kreft, vil et lite vevsprøve (biopsi) typisk bli tatt fra området. Dette prøvematerialet sendes deretter til patologisk analyse for å fastslå om det er kreftceller til stede. Avhengig av biopsiresultatene, kan ytterligere behandling være nødvendig, inkludert mulig kirurgisk fjerning av mer vev.

Ved mistanke om at kreften har spredt seg, vil legen kunne anbefale bildediagnostikk som CT (computertomografi) eller MR (magnetisk resonanstomografi). Disse bildene kan avdekke om kreften har spredt seg til andre deler av kroppen, inkludert lymfeknuter.

Basalcellekreft, selv om den sjelden er dødelig, krever tidlig inngrep for å hindre omfattende skade da den kan vokse og forårsake betydelige problemer om den ikke behandles. Det er sjelden at basalcellekreft metastaserer, det vil si sprer seg til andre deler av kroppen.

I motsetning til dette har plateepitelkreft en høyere tendens til å spre seg, spesielt til lymfeknuter og i sjeldne tilfeller til andre organer. Derfor krever denne krefttypen ofte en mer aggressiv tilnærming for diagnostisering og behandling. Early detection og aktiv oppfølging er avgjørende for å håndtere hudkreft effektivt.

Behandling av hudkreft

Når en pasient diagnostiseres med hudkreft, er det viktig at behandlingen tilpasses individuelt basert på kreftens type, stadium, plassering på kroppen, samt pasientens generelle helse og andre medisinske forhold. Her er noen av de vanligste behandlingsmetodene for hudkreft:

Kirurgi: Dette er den mest vanlige behandlingsformen for de fleste typer hudkreft, hvor målet er å fjerne hele svulsten og en margin av friskt vev rundt for å minimere risikoen for tilbakefall. Omfanget av kirurgien avhenger av svulstens størrelse og plassering.

Kryoterapi: For overflatiske basalcellekrefter kan kryoterapi være effektivt. Dette innebærer å fryse kreftcellene med flytende nitrogen, noe som fører til at de ødelegges.

Kuretasje og elektrodesikkasjon: Dette er en prosess hvor kreftvevet skrapes bort, etterfulgt av elektrisk strøm for å brenne bort gjenværende kreftceller og stanse blødningen.

Fotodynamisk terapi (PDT): PDT brukes ofte til å behandle basalcellekreft og involverer påføring av en fotosensitiv krem, etterfulgt av belysning med et spesielt lys som aktiverer kremen for å ødelegge kreftcellene.

Aktuell krembehandling: Dette innebærer bruk av kremer som stimulerer immunsystemet eller inneholder kjemoterapeutiske stoffer for å angripe kreftcellene direkte. Disse kremene brukes ofte til overfladiske kreftformer.

Stråleterapi: Denne behandlingen anvendes spesielt der kirurgi ikke er mulig eller ønskelig, som for eksempel i ansiktet eller hos eldre pasienter. Stråling kan også brukes etter kirurgi for å drepe eventuelle gjenværende kreftceller.

Cellegift: Selv om det ikke er standard for alle hudkrefttyper, kan cellegift brukes for avanserte stadier hvor kirurgi og stråling ikke er mulige.

Målrettet terapi: Noen nyere behandlinger retter seg spesifikt mot molekylære mål i kreftcellene. For eksempel kan medikamenter som hemmer signalveier som er viktige for kreftcellenes vekst, brukes mot avansert basalcellekreft.

Immunterapi: Denne behandlingsformen benytter kroppens eget immunsystem for å bekjempe kreft. For eksempel kan antistoffer som blokkerer visse kontrollpunkter på immunsystemets celler, frigjøre immunresponsen mot kreftcellene. Dette er spesielt nyttig for avansert eller metastatisk hudkreft.

Etter behandling

Etter behandling for hudkreft er det essensielt med en grundig og tilpasset oppfølgingsplan for å sikre tidlig oppdagelse av eventuelle tilbakefall eller nye svulster. En personlig tilpasset etterbehandlingsplan er utformet i samråd med den behandlende onkologen, som vil fastsette hyppighet og innhold i de regelmessige kontrollene.

Individuell oppfølging: Hyppigheten og typen av oppfølging varierer basert på krefttypen, den initielle svulstens plassering og omfang, samt pasientens generelle helse. Dette inkluderer vanligvis regelmessige hudundersøkelser og, ved behov, bildediagnostikk for å overvåke eventuelle forandringer i huden.

Basalcellekreft: Pasienter som har blitt behandlet for basalcellekreft må være spesielt oppmerksomme på hudområder som ofte er eksponert for sol. Fordi basalcellekreft kan gjenoppstå, både i det opprinnelig behandlede området og andre steder på kroppen, er det viktig å overvåke huden nøye. Det anbefales at pasienten gjennomgår regelmessige hudkontroller, ofte utført kvartalsvis eller årlig, avhengig av den individuelle risikoprofilen.

Plateepitelkreft: For de som har blitt behandlet for plateepitelkreft, omfatter etterkontrollene en grundig evaluering av det behandlede området og nærliggende lymfeknuter for å oppdage nye svulster eller tegn til spredning. Disse kontrollene kan ofte administreres av en fastlege eller en hudspesialist, avhengig av pasientens spesifikke situasjon.

Selvundersøkelse og bevissthet: Pasienter oppfordres til å utføre regelmessig selvundersøkelse av huden og rapportere eventuelle forandringer eller nye vekster til sin lege umiddelbart. Opplæring i hva man skal se etter, som asymmetri, kantirregulariteter, fargeendringer, eller nye vekster, er en viktig del av oppfølgingen.

Langsiktig oppfølgingsplan: Det er viktig å ha en langsiktig plan som inkluderer detaljer om hvor og når kontroller skal utføres, og hva de skal inneholde. Dette kan variere fra enkle visuelle undersøkelser til mer avanserte bildediagnostiske tester.

Gjennom denne tilnærmingen sikrer man at eventuelle tilbakefall oppdages tidlig og at pasienten får nødvendig veiledning for å håndtere risikoen for fremtidig hudkreft.