Den som blir skadet i en arbeidsulykke kan ha krav på erstatning fra arbeidsgivers forsikringsselskap. En yrkesskade utløser også særfordeler i forhold til NAV og folketrygden. Arbeidsgivere i Norge plikter å tegne yrkesskadeforsikring, jfr. lov om yrkesskadeforsikring. Det er imidlertid visse foreldelsesfrister å forholde seg til, og det kan være lurt å engasjere en advokat så tidlig som mulig i prosessen.
Hva slags ulykker regnes som yrkesskade?
Yrkesskade er er skade eller sykdom som er påført arbeidstaker i arbeid på arbeidsstedet og i arbeidstiden., jfr. lov om yrkesskadeforsikring § 10, jfr. § 11. Videre forutsetter loven at skaden er en følge av en arbeidsulykke. Den tradisjonelle arbeidsulykke beskrives som en plutselig og uventet ytre hending. Det finnes også alternativer til det tradisjonelle arbeidsulykkebegrepet. Det avdempede arbeidsulykkebegrepet er en skade som følge av “en konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid”. Da vil det også være tale om en yrkesskade. Kravet til yrkesskade vil også være oppfylt i noen tilfeller der skaden skyldes farlige gasser eller arbeidsprosesser. NAV har en noe lempligere praksis i forhold til å vedtak om yrkesskader enn det forsikringsselskapene opererer med, noe som kan føre til at NAV godkjenner yrkesskade samtidig som forsikringsselskapet avslår.
Rettigheter fra folketrygden og NAV ved yrkesskader
Yrkesskader utløser særrettigheter i medhold av folketrygdloven fremfor de som er skadet på andre måter. De viktigste forskjellene ligger i at NAV opererer med et lempligere krav for å få godkjent vedtak om arbeidsavklaringspenger og uførepensjon. Vanligvis kreves minst 50 prosent uførhetsgrad, mens det for yrkesskadde kun kreves 30 prosent uførhetsgrad for å få innvilget AAP og uføretrygd. Videre følger det av folketrygdloven at det ved yrkesskade ytes full dekning til legehjelp, medisiner, medisinsk utstyr mv. Det vil si at det ikke tilkommer egenandeler på behandling og på medisiner, slik som vanlig er.
Erstatningsutmåling ved yrkesskader
Som ved annen personskadeerstatning er det mange erstatningsposter som er aktuelle ved yrkesskader. Men det er imidlertid noen viktige forskjeller. For det første utmåles erstatning for tap i fremtidig inntekt sjablonmessig etter en trinnskala som avhenger av hvor høy pensjonsgivende inntekt du hadde uten skaden. Denne erstatningsposten er altså standardisert, i motsetning til inviduell utmåling av inntektstap slik som ved andre skadetyper, som følger den generelle bestemmelsen i skadeserstatningsloven § 3-1. I praksis medfører denne standardiseringen en underdekning for de som hadde høy lønn, og en overkompensasjon for de som hadde lav pensjonsgivende inntekt før skaden. Inntektstap som er pådratt ved oppgjørstidspunktet skal imidlertid erstattes individuelt etter de vanlige regler.
For det andre er også erstatningsposten for fremtidige merutgifter regulert noe annerledes enn i erstatningsretten ellers. Her skal årlige merutgifter multipliseres med en gitt faktor avhengig av skadelidtes alder. Dette følger av yrkesskadeforskriften. Pådratte merutgifter erstattes individuelt. Det er også gitt særlige regler om menerstatning ved yrkesskade, da dette er nødvendig ettersom også NAV utbetaler menerstatning ved yrkesskader. Menerstatning er aktuelt der skadelidte har fått omfattende og varige skader etter ulykken. Utmålingen av menerstatning følger forskrift om menerstatning ved yrkesskade. Oppreisning for tort og svie vil sjelden komme på spissen i yrkesskadesaker. Videre vil utgifter til advokat være en erstatningsmessig merutgift som skal dekkes av det ansvarlige forsikringsselskapet.
